
«Blå salme» av Erik Bye, utgitt i november 1994 som en del av albumet «Langt nord i livet», er en gripende og dyp sang som tar for seg livets gang med sine oppturer og nedturer. Melodien, skapt av Henning Sommerro, forsterker sangens meditative og reflekterende atmosfære. Sangens tekst veksler mellom takknemlighet for de gode øyeblikkene i livet og en dypere forståelse av de mørkere sidene vi alle møter.
Erik Bye bruker symboler som sankthansormer og treets rot for å formidle en følelse av tilhørighet og ro, noe som gjør sangen særlig relevant i en begravelsessammenheng. Sangens blanding av vemod og håp, sammen med dens meditative melodi og naturfokuserte lyrisk innhold, gir et sterkt emosjonelt bakteppe for å ære et liv som har gått bort.
Den kan utføres som solo eller duett, og har potensial til å berøre alle tilstedeværende på en dypt personlig måte. «Blå salme» er dermed et naturlig valg for de som søker en sang som kan formidle en helhetlig, men samtidig nyansert, opplevelse av sorg, minne og håp.
Språk
Blå salme
Jeg synger meg en blå, blå salme
Når dagen svinger hatten til farvel
Og ror med sakte åretak mot strender
Dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
Ved treets trygge rot
Mens sankthansormer gløder grønt
I gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.
Jeg synger meg en blå, blå salme
Og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
Og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
Som aldri unte ro
Men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto.
Da synger jeg min salme.
Jeg synger meg en blå, blå salme
Til deg, du Hånd som sanker og som sår
Og senker deg med signing over jorden
Med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
Stå opp og gå i strid.
Med løftet hode skal hver sjel
Gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.