«Caruso» av Lucio Dalla er ikke bare en rørende melodi; den er også en hyllest til den berømte tenoren Enrico Caruso. Skrevet i 1986, ble Dalla inspirert til å lage sangen etter å ha bodd i samme hotellrom som Caruso en gang benyttet. Sangen starter med en sterk atmosfære der en mann omfavner en kvinne ved kysten av Surriento, og utforsker deretter en døende manns angst og lengsel etter en elsket kvinne.
Teksten ‘Te voglio bene assaje’ (Jeg elsker deg veldig mye) gjentas flere ganger og understreker en følelse av et ubrytelig kjærlighetsbånd. Musikalsk sett beveger «Caruso» seg gjennom en rekke følelsesmessige topper og daler. Sangen er en hyllest til kjærlighet og nostalgi, og skildrer intens lengsel og dype følelser hos en mann som står overfor døden.
De poetiske beskrivelsene av havet, lyset og naturen gir et romantisk, nesten melankolsk bakteppe. Dette er ikke bare en sang; det er en katartisk opplevelse som feirer livet og minnene til den avdøde. Sangen kan fremføres som en rørende solo eller duett, og kan også inkludere en akkompagnerende fiolinist. Uansett fremføringsform vil «Caruso» etterlate et varig inntrykk ved enhver minnestund.