
«Caruso» av Lucio Dalla er ikke bare en rørende melodi; den er også en hyllest til den berømte tenoren Enrico Caruso. Skrevet i 1986, ble Dalla inspirert til å lage sangen etter å ha bodd i samme hotellrom som Caruso en gang benyttet. Sangen starter med en sterk atmosfære der en mann omfavner en kvinne ved kysten av Surriento, og utforsker deretter en døende manns angst og lengsel etter en elsket kvinne.
Teksten ‘Te voglio bene assaje’ (Jeg elsker deg veldig mye) gjentas flere ganger og understreker en følelse av et ubrytelig kjærlighetsbånd. Musikalsk sett beveger «Caruso» seg gjennom en rekke følelsesmessige topper og daler. Sangen er en hyllest til kjærlighet og nostalgi, og skildrer intens lengsel og dype følelser hos en mann som står overfor døden.
De poetiske beskrivelsene av havet, lyset og naturen gir et romantisk, nesten melankolsk bakteppe. Dette er ikke bare en sang; det er en katartisk opplevelse som feirer livet og minnene til den avdøde. Sangen kan fremføres som en rørende solo eller duett, og kan også inkludere en akkompagnerende fiolinist. Uansett fremføringsform vil «Caruso» etterlate et varig inntrykk ved enhver minnestund.
Språk
Caruso
Qui dove il mare luccica
E tira forte il vento
Su una vecchia terrazza
Davanti al golfo di Surriento
Un uomo abbraccia una ragazza
Dopo che aveva pianto
Poi si schiarisce la voce
E ricomincia il canto
Te voglio bene assaje
Ma tanto tanto bene sai
È una catena ormai
Che scioglie il sangue dint' 'e 'vvene sai
Vide le luci in mezzo al mare
Pensò alle notti là in America
Ma erano solo le lampare
Nella bianca scia di un'elica
Sentì il dolore della musica
Si alzò dal pianoforte
Ma quando vide la luna uscire da una nuvola
Gli sembrò più dolce anche la morte
Guardò negli occhi la ragazza
Quegli occhi verdi come il mare
Poi d'improvviso uscì una lacrima
E lui credette di affogare
Te voglio bene assaje
Ma tanto tanto bene sai
È una catena ormai
Che scioglie il sangue rint' 'e 'vvene sai
Potenza della lirica
Dove ogni dramma è un falso
Con un po' di trucco e con la mimica
Puoi diventare un altro
Ma due occhi che ti guardano
Così vicini e veri
Ti fan scordare le parole
Confondono i pensieri
Così diventa tutto piccolo
Anche le notti là in America
Ti volti e vedi la tua vita
Come la scia di un'elica
Ma sì, è la vita che finisce
Ma lui non ci pensò poi tanto
Anzi si sentiva già felice
E ricominciò il suo canto
Te voglio bene assaje
Ma tanto tanto bene sai
È una catena ormai
Che scioglie il sangue dint' 'e 'vvene sai
Te voglio bene assaje
Ma tanto tanto bene sai
È una catena ormai
Che scioglie il sangue dint' 'e 'vvene, dint' 'e 'vvene