Det hainnle om å leve

Viser

Det hainnle om å leve

Kine Hellebust og Mia Sandberg

Dette hainnle om å leve» av Kine Hellebust, produsert i 1984 sammen med Mia Sandberg, er en sang som dykker dypt inn i livets kompleksiteter. Med sine reflekterende og innsiktsfulle tekster utforsker den hvordan rett og galt, svart og hvitt, kan være forvirrende kategorier i livet. Sangen gir et gripende innblikk i den menneskelige tilstand, med et sterkt fokus på personlig vekst, kjærlighet og selvforståelse.

Musikalsk sett beveger sangen seg i et følsomt landskap, og gir rom for både solofremføringer og duetter. Med sin evne til å vekke sterke følelser, er den et sterkt valg for seremonielle anledninger som begravelser. Den åpner for ettertanke og kan gi trøst i en tid med sorg.

Språk

norsk
Det hainnle om å leve

Vess rett er rett og feil

Er feil er det siste ordet sagt

Og så bli trist for tristhets

Skyld kan bli en gråtkvalt kamp om makt

Men ka hjælpe det med

Tåra då når auan berre ser'

At rett er rett og feil er

Feil då kan æ ikkje sei

Nå' meir

Førr æ snakke om å leve æ snakke om å gje

Æ Snakke om å ælske æ snakke om å se

Æ Snakke om å sønge så høgt som æ vil

Æ Snakke om å gjønge te æ får te det æ vil

Vess svart e svart og kvitt

E kvitt då e du blind førr alt

Då ser du ikkje lys nå' meir

I varmen blir det kaldt

Du blir ein sjakkmønstrat konstruksjon med pepitarutat sjæl

Vess kvitt førr dæ e berre

Kvitt har du slådd live' ditt i hjæl

Førr det handle om å leve det handle om å gje

Det handle om å ælske æ snakke om å se

Det handle om å sønge så høgt som æ vil

Det handle om å gjønge te æ får te det æ vil

Vess Gud e Gud og du

E Gud e du enno nøydd å be

Så ber du mæ med tomme

Ord du spør men kan æ se

At du stille opp i ein sjakk

Armé men du strides innenfra

Mot svart og kvitt og rett og

Feil før det trur du at

Man ska

Men det e nå' ainna å

Leve det e nå' ainna å gje

Det e nå' ainna å elske det e nå' ainna å se

Det e nå' ainna å sønge så høgt som man vil

Der e nå' ainna å gjønge

Te man får te det man vil