Eg veit i himmerik ei borg

Salmer

Eg veit i himmerik ei borg

«Eg veit i himmerik ei borg» er en tradisjonell norsk folkesang fra Hallingdal, med røtter som går tilbake til Tyskland fra før 1600. Sangen ble oversatt til norsk av Bernt Støylen i 1905. Denne sangen tilbyr en dyp følelse av trøst og håp i møte med livets prøvelser, spesielt døden. Salmen uttrykker en lengsel etter et himmelsk hjem fritt fra synd, sorg og tårer, og gir håp og trøst i troen på et guddommelig rike der Guds sønn bor.

Teksten er skrevet fra perspektivet til en sliten reisende som søker beskyttelse på reisen mot dette himmelske fedrelandet, med en tro på at det vil komme en morgen der dødens natt skal ta slutt. Salmen utforsker temaer om det himmelske, evige liv og Guds nåde, og resonnerer sterkt med de som søker etter lys i tider med mørke og sorg.

Musikalsk er denne salmen både vemodig og oppløftende, og den passer utmerket for en rolig, reflekterende atmosfære. Den kan fremføres som en solo eller duett, og den rike tekstlige dybden gir sangen en tidløs kvalitet som er både rørende og universell. Dens melodi og ord gir lytteren en følelse av tilhørighet og trøst, noe som gjør den til et utmerket valg for en minnestund.

Språk

norsk
Eg veit i himmerik ei borg

Eg veit i himmerik ei borg,

ho skin som soli klåre,

der er kje synder eller sorg,

der er kje gråt og tåre.


Der inne bur Guds eigen Son

i herlegdom og æra,

han er mi trøyst og trygge von,

hjå honom eg skal vera.


Eg er ein fattig ferdamann,

må mine vegar fara

herfrå og til mitt fedreland,

Gud, meg på vegen vara!


Eg med mitt blod deg dyrt har løyst,

eg inn til deg vil treda,

og gjeva hjarta mod og trøyst

og venda sorg til gleda.


Er du meg tru og bruka vil

Guds ord og sakramente,

di synd er gløymd, di sorg vert still,

di heimferd glad du vente!


Når verdi all som drivesand

med gull og gleda viker,

då stend eg ved di høgre hand,

ein ven som aldri sviker.


Eg fattig hit til verdi kom

og rann av ringe røter,

fer herifrå med handi tom,

og dødens vald meg møter.


Men visst eg veit ein morgon renn

då dødens natt skal enda.

Min lekam opp or gravi stend

og evig fryd får kjenna.


Så hjelp oss du, vår Herre Krist,

ditt blod for oss har runne:

Din beiske død har sant og visst

oss himmelriket vunne.


Me takkar deg til evig tid,

Gud Fader, alle saman,

for du er oss så mild og blid

i Jesus Kristus! Amen.