«Engler i sneen», komponert av Jonas Fjeld og først utgitt i 1989 sammen med Lynni Treekrem, er en poetisk utforskning av kjærlighet, tilhørighet og trøst mot en kulisse av kulde og ensomhet. Sangen er en melodisk hyllest til håp, kjærlighet og tilhørighet i tider med mørke og usikkerhet. Teksten er en fortelling om å finne varme, hjem og samhold under vanskelige forhold: ‘Jeg var en hjemløs men du gjorde meg til et hjem. Du ga meg varme da alt var frost’. Med linjer som ‘Englene i sneen har sin egen sang for folk som oss’, fungerer sangen som en påminnelse om at det alltid er lys, selv i de mørkeste øyeblikkene.

Musikalsk plasserer sangen seg i et melankolsk, men likevel håpefullt landskap. Den kombinerer dyptgående lyrikk med et kompositorisk valg som gir rom for emosjonell refleksjon. Lyrisk billedbruk og den emosjonelle fremføringen av sangen utforsker temaer som håp, kjærlighet og den menneskelige evnen til å finne skjønnhet og tilknytning, selv i de kalde, dystre stundene av livet.

Sangen lover en ny daggry gjennom bildet av snøengler som synger i den mørkeste natt: 'Når natta er som svartest Synger de om soloppgang'. Det er en sang som kan fremføres på en rekke måter – enten som en solo, duett eller med en fiolinist – og som passer perfekt for å hedre et liv og uttrykke følelser som ofte er vanskelige å sette ord på.