«Fall til ro» har sine røtter i den amerikanske musikktradisjonen fra tidlig på 1970-tallet, hvor Wendy Carter Fremin først skrev og komponerte denne tankevekkende sangen. Sangens betydning og popularitet nådde norske hjerter etter at Gregers Lundh oversatte den for Norsk Salmebok, og den har siden blitt en betydningsfull del av den norske åndelige sangskatten.

Denne komposisjonen er ikke bare en inderlig meditasjon over åndelig fred og selvrefleksjon, men bærer også med seg en rik historie. Den er en hyllest til evnen til å finne ro i troen, og dens melodi er både rolig og forsikrende. Teksten inviterer lytteren til å søke trøst og stillhet, en invitasjon som blir forsterket av sangens kraftfulle kor, som er basert på et vers fra Salme 46 i Det gamle testamentet.

I «Fall til ro» veves løfter om guddommelig fred og nærvær sammen med en oppfordring til å legge fra seg verdslige bekymringer, noe som er særlig resonnerende i Gregers Lundhs norske oversettelse. Refrenget ‘Fall til ro og kjenn at jeg er Herre’ fungerer som en mantraliknende påminnelse, ikke bare om sangens opphav fra Salmeboken, men også om den styrken og tryggheten som følger med det å overgi seg til en høyere makt. Passende for øyeblikk av ettertanke og åndelig hvile, tilbyr sangen trøst til de i sorg og er et løfte om fred midt i livets stormer.