«Gje meg handa di ven», skrevet i 1988 av Sondre Bratland, er en sang som griper hjertet og varmer sjelen. Dens melodi er lånt fra den tradisjonelle irske sangen «Down by the Salley Gardens,» som stammer fra 1600-tallet, og gir en tidløs følelse til musikkstykket. Teksten maler et bilde av vennskap og støtte og den trøstende tilstedeværelsen av kjære gjennom utfordrende og mørke tider, noe som gir en dypere resonans og historisk kontekst til melodien.

Denne sangen er ikke bare en refleksjon over søken etter nærhet og trøst i livets mørkere stunder, men den bærer også med seg et ekko av fortiden, et testament til den varige kraften av melodisk og lyrisk skjønnhet. Bratlands evne til å veve sammen en melodi med røtter dypt i historien med moderne tekst, skaper et verk som overskrider tiden og som kan bringe mennesker sammen i deres felles erfaringer av sorg og tap.

Ved å inkludere den håndgripelige hånden som et symbol, skaper han et bilde av fellesskap og forståelse, et sant verdifullt valg for å hedre en avskjed.