«Hallelujah» av Leonard Cohen, skrevet tidlig på 1980-tallet, er en dyptgripende sang som balanserer mellom håp og fortvilelse. Den er kraftig inspirert av religiøse, romantiske og eksistensielle temaer, og reflekterer Cohens personlige ettertanke og kunstneriske reise. Sangen trekker paralleller mellom livets kamper, som representert ved Kong David, Samson og Delilah, og de vanskelighetene moderne mennesker står overfor, spesielt innen kjærlighet.
Lyrikken, med linjer som «Love is not a victory march», gir en ærlig skildring av de komplikasjonene som ofte følger med kjærlighet. Sangens melodi og tekst utforsker komplekse følelser og har blitt en tidsriktig klassiker som mange finner trøst i. Teksten gir et dypdykk i menneskelige relasjoner og spirituell søken, noe som kan røre ved hjertene til de som er i sorg og samtidig løfte dem opp i en tid med refleksjon.
«Hallelujah» uttrykker både sårbarhet og motstandskraft som er iboende i den menneskelige erfaringen. Sangen kan fremføres som en solo eller i duett, og harmonerer godt med fiolinakkompagnement for å forsterke den emosjonelle effekten.