
Salmer
Kyrie
«Kyrie» av Bjørn Eidsvåg er en sang som dykker ned i temaer om svik, nåde, og medmenneskelighet, satt til en bakgrunn av religiøs kontekst og menneskelig sårbarhet. Sangen reflekterer over de dypeste aspektene av å være menneske – feilbarlighet, anger, og til slutt, håpet om tilgivelse. I sangen maler Eidsvåg et bilde av angst og forrådelse, men også av en dyp personlig refleksjon og selvrealisering. Den starter med en beskrivelse av en scene hvor en person føler seg sviktet av sine nærmeste i en tid av dyp nød. Denne skildringen kan tolkes som en parallell til fortellingen om Jesus i Getsemane hagen, hvor han føler seg forlatt av sine disipler i timene før sin arrestasjon.
Teksten fortsetter med å uttrykke et ønske om å ha vært der for å støtte, kjempe sammen, og trøste personen i nød, en følelse av anger for ikke å ha stått opp i de kritiske øyeblikkene. Sangen skildrer deretter en dyp selvrefleksjon over egne feil og mangler, en innrømmelse av egen hardhet og likegyldighet mot andres lidelse. Men sangen ender ikke i fortvilelse; den avslutter med et budskap om nåde og tilgivelse. Til tross for svik, kulde og likegyldighet, beskrives en uendelig kjærlighet og tilgivelse som omfavner og renser. ‘Kyrie Eleison’ (Herre, miskunn deg), gjentas som en bønn eller et kall om medfølelse og nåde, noe som understreker sangens universelle budskap om behovet for forståelse, tilgivelse og medmenneskelighet.
I en bredere kontekst kan «Kyrie» sees som en utforskning av menneskelige relasjoner og den spirituelle reisen mot forståelse og aksept, speilet i både personlige og religiøse temaer. Eidsvågs dyktige låtskriving og evne til å formidle komplekse følelser gjør «Kyrie» til en kraftfull og tankevekkende sang.
Språk
Kyrie
Du lå skjelvende av angst på kne
Og svetten rant som blod
Og vennene du hadde med
De sov i største ro
De sviktet når du trengte de
Du hadde gitt de alt
De valgte minste motstandsvei
Og sviktet når det gjaldt
Og eg har tenkt det sku'kje eg ha gjort
Eg sku' ha kjempet sammen med deg
Holdt rundt deg og tørket svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle deg
De dømde deg til død og pine
Spottet deg og lo
Og en av de du kalla dine
Fornektet og bedro
Han sviktet når du trengte han
Du hadde gitt han alt
Han var en vek og vesal mann
Som sviktet når det gjaldt
Og eg har tenkt det sku'kje eg ha gjort
For eg sku' ha kjempet sammen med deg
Holdt rundt deg og tørket svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle deg
Men eg vet at eg og sviktar, fornektar og bedrar
Eg gir ikkje det eg vet eg pliktar
E hjerteløs og hard
Likasel for andres nød
Ofte blind for vennars sorg
Ka bryr det meg de andres død
Min kulde e så fast en borg
Men likevel e du like glad i meg
Og tilgir meg alle feila mine
Stille tar du kappen din av deg
Og tar til å vaske beina mine
Kyrie Eleison
Kyrie Eleison
Kyrie Eleison
Kyrie Eleison
Eleison