«Men går jag över ängarna» er et lyrisk verk av den svenske poeten Nils Ferlin, tonesatt av Leif Strand, som maler et bilde av en ensom vandrer i en vidstrakt eng. Sangen uttrykker en dyp lengsel og refleksjon over livet og kjærligheten, idet vandreren søker etter hjertets trøst og glede i en verden full av forgjengelighet. Ferlins ord fanger den universelle søken etter mening og tilknytning, mens Strands melodi tilfører en følelse av håp og skjørhet.

Teksten reflekterer over den menneskelige tilstanden, ensomheten og behovet for nære bånd i møte med livets uunngåelige slutninger. Vandreren stiller spørsmål til skjebnen, ‘Vem ger mej sitt hjärta som en blomma?’, et rop om kjærlighet og medfølelse fra sine medmennesker. Bildet av å gå over engene representerer en reise gjennom livet, og en søken etter noe eller noen å dele det med, mot en bakgrunn av naturens sykliske og evige rytmer.

«Men går jag över ängarna» står som en betydningsfull sang i svensk kultur, og har berørt mange med sin poesi og melodi. Den illustrerer menneskets indre kamp mot ensomhet og fortvilelse, men også evnen til å finne skjønnhet og håp i livets enkleste øyeblikk. Gjennom Ferlins diktning og Strands musikalske tolkning, blir sangen et vindu inn i sjelen, og en påminnelse om at selv i møte med ‘den yttersta grinden’ er det fortsatt rom for kjærlighet og trøst.