Sommernatt ved fjorden

Pop

Sommernatt ved fjorden

Ketil Bjørnstad

«Sommernatt ved fjorden» er en vakker og stemningsfull norsk sang, skrevet av Ketil Bjørnstad og fremført av blant andre sangerinnen Ellen Westberg Andersen. Sangen, som er fra slutten av 1970-tallet, har blitt stående som en klassiker i norsk musikkhistorie, og er kjent for sin poetiske tekst og melankolske melodi. Den skildrer en idyllisk sommernatt ved fjorden, og fanger essensen av norsk sommer med sin beskrivelse av natur, stillhet og en følelse av evighet.

Teksten til «Sommernatt ved fjorden» maler et bilde av det rolige og vakre norske landskapet, der fjorden ligger stille under midnattssolen. Sangen beskriver detaljene i naturen, fra måkene som svever til bølgene som klukker mot stranden, og skaper en fredfull og drømmende atmosfære. Det er en sang som vekker følelser av nostalgi og lengsel, og som minner lytteren om de spesielle øyeblikkene som sommeren kan bringe.

«Sommernatt ved fjorden» er blitt fremført av en rekke artister og er elsket av mange for sin evne til å transportere lytteren til en annen verden. Sangen er et eksempel på den sterke tradisjonen av norske visesanger som formidler dyptgående følelser gjennom enkle, men kraftfulle tekster og melodier. Den forblir et kjært minne om sommeren for mange nordmenn og en skattet del av landets musikalske arv.

Språk

norsk
Sommernatt ved fjorden

Jæger ror

Og Oda sitter foran

I en pram som de har tatt

Jeg står ved vinduet i natt

Og en fiol er min trøst

Snart vil sommervinden varsle høst

Men lyset her i nord

Vær velsignet du som ror


Båten glir

Nå slipper Jæger årene

Og strekker seg langt frem

Hun tar hans hånd den er hans hjem

Hun ler jeg ser at en pram

Vender nesen ned så blygt i skam

For det som skjer ombord

Og de feberhete ord


Noe skjer

Han ligger der med hodet i

Min søsters mørke fang

En svarttrost vekker oss med sang

En liten båt glir avsted

Mellom natt og dag i fjordens led

Ved Hvitsten der vi bor

Jæger retter seg og ror


Nok en gang

Der over lyset kommer brått

Min søster er litt trett

Et dampskip fløyter

Han ror rett mot dette hus

Det var alt

Og jeg skjelver

Det er ganske kalt

Og oda la seg ned

Mot sin bleke kavaler


Båten glir

Fortøyd til bryggen nedenfor

Mitt vindu de står opp

Han prøver løfte hennes kropp

Han elsker alt det hun er

Men han skjønner at han er for nær

Han kysser henne nå

Solen kommer og han går