![Vise i vinterlys](/_next/image?url=%2Fimages%2Fdesktop%2FVise_i_vinterlys.webp&w=3840&q=75)
«Vise i vinterlys» er en nydelig og stemningsfull sang av den kjente norske visesangeren og forfatteren Erik Bye, med melodi av Finn Ludt. Sangen reflekterer over vinterens stillhet og skjønnhet, og er et eksempel på Bye's evne til å fange essensen av den norske natur og sjel i sine tekster. Med sin rolige melodi og poetiske tekst, har «Vise i vinterlys» blitt en kjær sang for mange som setter pris på dens meditative kvalitet og bildeskapende kraft.
Teksten i «Vise i vinterlys» skildrer vinterlandskapet i Norge, med bilder av lyset som skinner gjennom iskrystaller og snødekte grener. Sangen snakker til den roen og klarheten som finnes i vinterens landskap, og inviterer lytteren til å finne fred og refleksjon i naturens enkle, men overveldende skjønnhet. Det er en sang som oppfordrer til stillhet og inderlighet, og som fanger den spesielle stemningen som bare vinterlys kan bringe.
Gjennom årene har «Vise i vinterlys» blitt en sang som mange vender tilbake til når dagene blir kortere og kulden setter inn. «Vise i vinterlys» står som en hyllest til vinteren og dens unike skjønnhet, og fortsetter å være en del av det norske kulturarvet, elsket av nye og gamle generasjoner.
Språk
Vise i vinterlys
I vinterlyset
når fjorden sover
og puster skodde
mot landets hus
og fromme graner
går bøyd til kirke
som bleke søstre
i nonneskrud . . .
I vinterlyset
når fjellet løfter
en rimet panne
mot solens spill
og Nordavinden
har hvite fingre
som stryker strenger
av is og ild . . .
Da tenner mennesket
offerflammer
langt, langt der inne
bak fonn og føyk
og reiser spinkle
små Jacobstiger
til værs som tråder
av spunnen røyk.
Men aldri var
dine øyne blanke
som nå, og aldri
din munn så rød.
Og aldri brente
ditt sinn imot meg,
så varmt og nakent
som blod i snø.
Og mine hender
når dine hender,
din ånde gløder
imot mitt kinn.
I vinterlyset
når jorden skjelver
da er du inderlig
mere min.