13 Hester

Pop

13 Hester

Alexander Rybak og Sigvart Dagsland

«13 Hester» er en dyptgripende sang som utforsker tematikken rundt tap, skjebne og håp. Skrevet av Alexander Rybak og senere oversatt av Sigvart Dagsland, kombinerer sangen melankolske melodier med stikkende lyrisk innhold. Sangen gir en detaljert skildring av 13 hester som svømmer i havet. Den trettende hesten, til tross for å være den sterkeste, gir til slutt etter og lengter etter hjem og hvile. Dette symboliserer aksept og livets forgjengelighet, og understreker budskapet om at døden er en uunngåelig realitet, uavhengig av ens styrker eller evner.

Sangen har en dyp resonans for de som sørger, da den berører temaer om død, kamp og aksept. Melodien og tekstene skaper et emosjonelt landskap som er både rørende og tankevekkende.

«13 Hester» kan være en rørende hyllest til de vi har mistet, minnende oss om livets skjørhet og den uendelige syklusen av liv og død. Den gir en følelse av håp til tross for kjennskapen til livets uunngåelige slutt. Dette gjør den til et passende valg for begravelser, hvor sangens dybde og kompleksitet kan tilby både trøst og refleksion.

Språk

norsk
13 Hester

13 hester

svømmer langt til havs

og venter på at hjelpen kommer

skipet sank

nå e dei heilt forlatt

og dagen ubønnhørlig omme


de berga seg

alle mann om bord

før skipet satte kurs mot bunn

nå står og ser

ein kamp på liv og død

ein søken etter faste grunn


8 hester

svømmer langt til havs.

Og vet’kje at det e forgjeves

De holder ut

Så lenge der e liv

En gang så sterk og rå

Men plutselig så små


Nogen av de

Sakker akterut

Slukes opp av mørke og av hav

Men ka gjør det

En time fra ell’ te

Når alle svømmer mot sin eigen grav


4 hester

svømmer langt til havs

og kjenner løpet snart e øve

de lengter etter

kvile, lys og fred

og et evig liv i gress

og kløver


et rop om hjelp

men det hjelpe ingenting

de svømmer uten mål

de svømmer rundt i ring

men de føres nå mot strand

av ein barmhjertig strøm

nå driver de mot land

men bare i ein drøm.


En enslig hest

Stiger opp mot land

Den siste rest

Av krefter brukte han

Til å slepa seg

Møysommelig av sted

Mot ein kløvereng

Av kvile, lys og fred


Nogen hestar

Svømmer langt til havs

Og tenke sånn skal livet leves.

Enten sterk og rå

Eller bittesmå

Og kem vet ka som e forgjeves.