![13 Hester](/_next/image?url=%2Fimages%2Fdesktop%2F13_Horses.webp&w=3840&q=75)
«13 Hester» er en dyptgripende sang som utforsker tematikken rundt tap, skjebne og håp. Skrevet av Alexander Rybak og senere oversatt av Sigvart Dagsland, kombinerer sangen melankolske melodier med stikkende lyrisk innhold. Sangen gir en detaljert skildring av 13 hester som svømmer i havet. Den trettende hesten, til tross for å være den sterkeste, gir til slutt etter og lengter etter hjem og hvile. Dette symboliserer aksept og livets forgjengelighet, og understreker budskapet om at døden er en uunngåelig realitet, uavhengig av ens styrker eller evner.
Sangen har en dyp resonans for de som sørger, da den berører temaer om død, kamp og aksept. Melodien og tekstene skaper et emosjonelt landskap som er både rørende og tankevekkende.
«13 Hester» kan være en rørende hyllest til de vi har mistet, minnende oss om livets skjørhet og den uendelige syklusen av liv og død. Den gir en følelse av håp til tross for kjennskapen til livets uunngåelige slutt. Dette gjør den til et passende valg for begravelser, hvor sangens dybde og kompleksitet kan tilby både trøst og refleksion.
Språk
13 Hester
13 hester
svømmer langt til havs
og venter på at hjelpen kommer
skipet sank
nå e dei heilt forlatt
og dagen ubønnhørlig omme
de berga seg
alle mann om bord
før skipet satte kurs mot bunn
nå står og ser
ein kamp på liv og død
ein søken etter faste grunn
8 hester
svømmer langt til havs.
Og vet’kje at det e forgjeves
De holder ut
Så lenge der e liv
En gang så sterk og rå
Men plutselig så små
Nogen av de
Sakker akterut
Slukes opp av mørke og av hav
Men ka gjør det
En time fra ell’ te
Når alle svømmer mot sin eigen grav
4 hester
svømmer langt til havs
og kjenner løpet snart e øve
de lengter etter
kvile, lys og fred
og et evig liv i gress
og kløver
et rop om hjelp
men det hjelpe ingenting
de svømmer uten mål
de svømmer rundt i ring
men de føres nå mot strand
av ein barmhjertig strøm
nå driver de mot land
men bare i ein drøm.
En enslig hest
Stiger opp mot land
Den siste rest
Av krefter brukte han
Til å slepa seg
Møysommelig av sted
Mot ein kløvereng
Av kvile, lys og fred
Nogen hestar
Svømmer langt til havs
Og tenke sånn skal livet leves.
Enten sterk og rå
Eller bittesmå
Og kem vet ka som e forgjeves.