Pop
A Whiter Shade of Pale
Keith Reid og Gary Brooker
«A Whiter Shade of Pale» er en tidløs melodi komponert av Keith Reid og Gary Brooker og fremført av den britiske gruppen Procol Harum, utgitt i 1967. Reid står bak den mystiske og poetiske teksten, mens Brooker har komponert musikken. Låten er kjent for sine noe gåtefulle og åpne tekster, som inneholder litterære og klassiske referanser, inkludert til Chaucer's «The Miller's Tale». Musikken er sterkt påvirket av klassiske stiler, spesielt Bachs orkesterverk, noe som bidrar til låtens etere og tidløse kvalitet.
Låten er en metaforisk reise som starter med en følelse av ubehag og forvandling, før den glir over i en nesten drømmeaktig tilstand. Ordene ‘a whiter shade of pale’ fungerer som et kraftfullt bilde som kan tolkes på mange måter, noe som gjør låten universell i sin appell.
Musikalsk sett fanger komposisjonen en melankolsk atmosfære, forsterket av de klassiske influensene, som kan være svært passende for en begravelse. Den har en kraft som kan oppleves som både sørgmodig og oppløftende, og er derfor et godt valg for dem som ønsker en sang med flere lag av mening. Låten er i stand til å vekke en dyp emosjonell respons og kan fungere som en støttende bakgrunn for refleksjon og minne.
Språk
A Whiter Shade of Pale
Turned cartwheels 'cross the floor
I was feeling kinda seasick
The crowd called out for more
The room was humming harder
As the ceiling flew away
When we called out for another drink
The waiter brought a tray
And so it was that later
As the miller told his tale
That her face, at first just ghostly
Turned a whiter shade of pale
She said, 'There is no reason
And the truth is plain to see'
But I wandered through my playing cards
Would not let her be
One of sixteen vestal virgins
Who were leaving for the coast
And although my eyes were open
They might have just as well've been closed
And so it was that later
As the miller told his tale
That her face, at first just ghostly
Turned a whiter shade of pale
And so it was that later