«Benedictus (Messe i B-moll)» av Johann Sebastian Bach er en storslått og åndelig hymne, og er en del av hans monumentale verk messe i B-moll, utviklet mellom 1733 og 1738. Dette spesifikke stykket befinner seg i de senere delene av messen, ved siden av Osanna, Agnus Dei, og Dona Nobis Pacem. Med sin latinske tekst, ‘Benedictus qui venit in nomine Domini, Osanna in excelsis,’ formidler den en dyp velsignelse og hyllest.

Melodien og arrangementet er sofistikert, og gir en nesten himmelsk atmosfære, ideell for å hedre en avdød på en verdig måte. Musikalsk sett er denne delen av Bachs B-mollmesse en kompleks og følelsesladet komposisjon, ofte beskrevet som en fremkalling av rolig kjærlighet og lengsel med sakte, lange, og nådefulle vokale og instrumentale linjer. Dette hintet til en form for åndelig eller guddommelig lengsel forsterker stykkets dybde.

Komposisjonen kan fremføres som en solo, men også som en duett, og kan akkompagneres av en fiolinist for å tilføre et ekstra lag av emosjonell dybde. Dette gjør «Benedictus» til et fleksibelt valg for forskjellige typer seremonier.