«Där rosor aldrig dör» er en rørende sang som handler om håpet om et evig liv i en bedre verden. Denne country gospel-sangen ble opprinnelig skrevet av Janie West Metzgar i 1929, under tittelen «Where the Roses Never Fade». Metzgar, som vokste opp på et barnehjem i Dallas, Texas, skrev denne hymnen mens hun stod overfor personlige prøvelser, inkludert en leukemi-diagnose og vedvarende migrene.

Sangen speiler hennes tro og tilbyr trøst til andre som står overfor motgang. Den ble senere tilpasset til svensk av Donald Bergagård i 1967. Musikken er preget av en melankolsk, men håpefull tone som illustrerer en himmelsk bolig hvor ‘roser aldri dør’, noe som antyder et sted fritt for smerte og vanskeligheter knyttet til livet på jorden.

Teksten bruker roser som et symbol på det som er vakkert og skjørt i dette livet, men som vil vare evig i den neste verden. Den gir også en dypere refleksjon over livets prøvelser og fristelser, og antyder at disse utfordringene er forbigående. Dette, sammen med en følelse av tillit og optimisme selv i sorg, gjør sangen til et sterkt valg for de som søker trøst og håp i en begravelsesseremoni.