Sangen «Där björkarna susa,» skrevet av svensken Viktor Sund og komponert av finnen Oskar Merikanto i 1915, har en dypt personlig og tragisk bakgrunn. Sangen forteller den smertefull historien om Viktor Sund og hans tiltenkte brud. De hadde planlagt å gifte seg om sommeren, men hans forlovede døde før bryllupet kunne finne sted. Viktor Sund forble ugift, og denne bakgrunnen gir sangen en melankolsk og reflekterende tone.

Den er sterkt forankret i tradisjonell svensk folkemusikk, med en særlig vekt på natur og kjærlighet. Lyrisk sett er sangen fylt med romantiske og pastorale bilder, noe som lar lytterne fordype seg i et rolig landskap der bjørketrær svaier og enger blomstrer med roser. Denne landskapsbeskrivelsen får en ekstra dybde når man kjenner til sangens triste opphav; det blir et sted for refleksjon over tap og lengsel.

Den andre delen av sangen fokuserer på tro, kjærlighet og det å bygge et lykkelig liv sammen, men med kjennskap til Viktor Sunds livshistorie, blir disse versene også en hyllest til det livet han og hans tiltenkte kunne hatt. Dette gir sangen en ekstra dybde av emosjonell innvirkning, noe som kan gjøre den særlig passende for å hedre nære relasjoner og minner i en begravelsessammenheng. Sangen fungerer som en hyllest til livet, samtidig som den inviterer til refleksion og hengivenhet.