«Danse mi vise» er en innsiktsfull sang komponert av Einar Skjæraasen i 1956. Den bruker naturlige elementer som lys og skygge, sommer og vinter, til å illustrere kontrastene i menneskelivet. Denne kompleksiteten kommer også til uttrykk i sangens struktur, spesielt gjennom linjer som ‘Vinden blæs synna, og vinden blæs norda,’ som symboliserer livets uforutsigbare retninger.

Melodien og teksten skaper en følelse av melankoli, men også av håp. Dette kommer særlig fram i frasene ‘Danse mi vise, gråte min sang,’ som fanger essensen av glede og sorg. Sangen utforsker også sosiale normer og forventninger, spesielt i linjen 'Nynn om 'a Berit, så får du 'a Brita’, som handler om menneskelig lengsel og uoppfylte drømmer. Teksten berører den felles menneskelige erfaringen, understreket av universelle sannheter som ‘Somme er fattige, somme er rike. Bare tel slutt er vi jamsis og like.’

Dermed serverer «Danse mi vise» både en påminnelse om livets uunngåelige svingninger og en følelse av enhet i den menneskelige erfaringen. Dette gjør den til et dyptgripende, men samtidig sterkt valg for en begravelsesseremoni, som inviterer lytteren til å danse til sin egen livsrytme, uansett personlige forhold.