«Den fyrste song,» også kjent som «Mor,» er en emosjonell, tradisjonell norsk sang. Teksten er skrevet av Per Sivle i 1877, og melodien er komponert av Lars Søraas i 1909. Sangen har en gripende bakgrunnshistorie; den forteller om Sivles tap av sin mor, som døde da hun fødte hans søsken da han bare var to år gammel. Denne personlige historien gir sangen ekstra dybde og kompleksitet.

Sangen fremkaller en følelse av varme og beskyttelse, illustrert ved et barn som hører sin mors milde vuggevise som den første melodien i sitt liv. Dette gir den en beroligende og trøstende effekt, noe som gjør den godt egnet for begravelsesseremonier. Her kan den hjelpe de sørgende med å fokusere på de varige følelsene av nærhet og omsorg som alltid vil være der.

Teksten oppmuntrer til refleksjon over livets reise, og berører en universell emosjonell tilknytning, mens den også peker mot håp og trøst, symbolisert gjennom et 'fager veg' og en smilende engel. Kombinert med en enkel, men effektiv melodi, har «Den fyrste song» potensialet til å røre både hjerte og sinn i en tid fylt med sorg.