Den dag kjem aldri

«Den dag kjem aldri» av Aasmund Olavsson Vinje er et dypgående stykke som tar for seg livets forgjengelighet og den konstante endringen man opplever. Sangen reflekterer også over kjærlighet og tap, uttrykker en dyp lengsel og minner om en nær som ikke lenger er til stede. Skrevet i 1864 i Christiania, uttrykker sangen Vinjes filosofiske tilbøyeligheter og evner å vekke dype følelsesmessige bånd og et varig minne om en elsket person.

Teksten ‘Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, for um eg søver, eg um deg drøymer’ illustrerer en følelse av utholden kjærlighet eller minne som er konstant, selv i søvne. Musikalsk sett passer denne sangen godt i intime rammer, og budskapet kan resonere sterkt i en begravelse der temaer om liv og død er fremtredende.

Den poetiske teksten og dybden i budskapet gjør dette til en sang som kan utføres som en solo for å opprettholde intensiteten, men også som en duett for å gi en ekstra dimensjon av samhørighet og felles refleksjon.

Språk

norsk
Den dag kjem aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for um eg søver, eg um deg drøymer.

Um nott og dag er du like nær,

og best eg ser deg når myrkt det er.


Du leikar kringom meg der eg vankar.

Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.


Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:

Eg sprett frå stolen og vil meg té,

men snart eg sig atter ende ned.


Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!

Når sumt der burte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.


I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:

I song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.