Sangen «He Ain’t Heavy, He’s My Brother», komponert av Bobby Scott og Bob Russell i 1969, er en tidløs melodi som handler om dyp broderlig kjærlighet og selvoppofring. Den formidler et kraftfullt budskap om altruisme og sosial samvittighet, og oppfordrer folk til å støtte dem som er mindre heldige. Sangen har røtter i historiske hendelser som fant sted i 1918 ved Father Flanagan’s Home for Boys.

Metaforen om å bære en bror i nød understreker vår moralske plikt til å hjelpe andre i alvorlige situasjoner. Med linjer som 'He ain't heavy, he's my brother', fremhever sangen viktigheten av å ta vare på de man er glad i, uansett utfordringer og motgang man møter på veien. Musikalsk kombinerer denne sangen melodiske og harmoniske elementer som får frem en atmosfære av medmenneskelighet og solidaritet.

Den byr på en kombinasjon av klassiske og moderne akkorder som, sammen med den sentimentale teksten, skaper en følelsesmessig reise som resonerer med mange, særlig i en kontekst som en begravelse. Uttrykket 'He ain’t heavy, Father… he’s m’ brother' oppstod fra en ekte interaksjon der en eldre gutt, Reuben Granger, bar en gutt med polio, Howard Loomis, og inkarnerte en ånd av kameratskap og selvoppofrende hjelp. I tillegg gir sangen en sjelelig utfordring, og stiller spørsmål ved mangelen på universell «kjærlighet for hverandre» og taler for en mer medfølende og empatisk tilnærming i samfunnsrelasjoner.