Viser
Hildringstimen
Finn Ludt og Erik Bye
«Hildringstimen», komponert av Finn Ludt med tekst av Erik Bye, er en av de mest kjente norske visene. Sangen, som først ble utgitt i 1972, formidler en dyp harmoni med både seg selv og omgivelsene. Hildringstimen, et fenomen der himmel og hav smelter sammen og skaper en illusjon av svevende fjell og øyer, brukes som et poetisk bilde for å beskrive en tilstand av indre fred og samhørighet med naturen.
Teksten er en hyllest til naturens skjønnhet og menneskets forbindelse til den. Det er en sang som berører sjelens ro og refleksjon, og inviterer til en meditativ opplevelse. Med sitt lyriske språk og rolige melodi, gir «Hildringstimen» en følelse av å være ett med verden rundt seg, og finner skjønnhet i det enkle og hverdagslige.
Denne visen er ideell for refleksjon under en begravelse, hvor den kan gi trøst og minne om livets skjønnhet og evige syklus. «Hildringstimen» er en sang som både sørger og feirer, og gir et unikt rom for å ære en elskets minne med en følelse av fred og håp.
Språk
Hildringstimen
I hildringstimen er det godt å seile
En kaffekjeft og stomp med sirup på
Du åpner med et smell ditt rorhusvindu
Og stikker nesa ut og snuser mot det blå
Ja, se den gamle gullsmed, morgensolen
Har atter hamret havet til et fat
Der skaperen med ødselhet har drysset
En håndfull holmer som nå bader i karat
Og se mot styrbord, gjennom hildringsdisen:
De fjerne øyer svever! Fjell kan fly!
Nå aner du hva salig adam skuet
Da han ble purret ved det aller første gry
I slikt et lys, da blir alt mørkt et minne
Du hviler hånden rolig mot ditt ratt
Og gnukker tommelen mot midtskipsmerket
Og vet, for denne gang, din kurs var riktig satt
Du møter kuttere på vei mot feltet,
Et solbrent fjes, som spytter brunt i le
En fiskerneve hilser fra et rorhus
Og gjør din glade hjemreis dobbelt rik ved det
For ennå er din skute langt av lande
Men aldri var deg mennesket mer nært
Enn nettopp nå, i denne gyldne time
Som lar deg fatte alt du har å holde kjært
I hildringstimen er det godt å seile
Og favne lys til kraft for blod og ben
Og vite at, i netter som skal komme
Så fins en kurs imot et land av sang og sten