My Way

Pop

My Way

Claude François, Jacques Revaux og Paul Anka

«My Way» er en sang som har oppnådd ikonisk status, først gjort berømt av Frank Sinatra i 1969. Teksten ble skrevet av Paul Anka og er tilpasset melodien av den franske sangen «Comme d'habitude» av Claude François og Jacques Revaux. «My Way» er en refleksjon av livet, med sine oppturer og nedturer, og har blitt en hymne til individualisme og personlig styrke. Sangen snakker om å leve livet på egne premisser og å stå ved de valgene man har tatt.

Teksten i «My Way» forteller historien om en person som ser tilbake på sitt liv, fylt med både stolthet og anger, men som til slutt aksepterer sine valg. ‘Regrets, I've had a few; but then again, too few to mention’, uttrykker en aksept av livets ufullkommenhet og en anerkjennelse av at hvert valg har formet vedkommendes unike livsvei. Det er en kraftfull beskjed om selvbestemmelse og integritet, om å leve livet fullt ut og å gjøre det på sin egen måte.

«My Way» har blitt tolket av mange artister over hele verden og fortsetter å være en favoritt i mange kulturelle sammenhenger. Sangens universelle tema om livet, valg og selvrespekt gjør den tidløs og relevant for mange. Enten den brukes for å markere en spesiell anledning eller som en personlig favoritt, «My Way» er en hyllest til det menneskelige ånd og en påminnelse om å leve livet med mot og ærlighet.

Språk

engelsk
My Way

And now, the end is near

And so I face the final curtain

My friends, I'll say it clear

I'll state my case of which I'm certain

I've lived a life that's full

I traveled each and every highway

But more, much more than this

I did it my way


Regrets, I've had a few

But then again, too few to mention

I did what I had to do

And saw it through without exemption

I planned each chartered course

Each careful step along the byway

But more, much more than this

I did it my way


Yes, there were times, I'm sure you knew

hen I bit off more than I could chew

But through it all, when there was doubt

I ate it up and spit it out

I faced it all and I stood tall

And did it my way


I've loved, laughed and cried

I've had my fill, my share of losing

And now, as tears subside

I find it all so amusing

To think I did all that

And may I say, not in a shy way

Oh no, no, not me

I did it my way


For what is a man, what has he got

If not himself then he has not

To say all the things he truly feels

And not the words of one who kneels

The record shows, I took the blows

But I did it my way