Sne

«Sne» er en stemningsfull sang av den norske komponisten Sigurd Lie, kjent for sine mange kunstsanger og sitt bidrag til norsk musikkarv. «Sne» er en del av denne rikholdige tradisjonen, og med sin vakre melodi og beskrivende tekst, fanger den essensen av vinterlandskapet og den rolige, nesten meditative atmosfæren som snøfall kan bringe.

Teksten i «Sne» skildrer snøens stille skjønnhet og den forvandlende effekten den har på landskapet. Sangen maler bilder av et dekket, hvitt landskap, roen som følger med snøens fall, og den dype stillheten som omfavner alt. «Sne» formidler en følelse av fred og renhet, og inviterer lytteren til å reflektere over naturens stille kraft og skjønnhet.

«Sne» har blitt fremført av mange norske sangere og er fortsatt en del av repertoaret for kunstsanger i Norge. Den er særlig populær i vintermånedene, når landskapet ofte er dekket av snø, og den kan fremkalle følelser av nostalgi og ro hos de som lytter. Sigurd Lies «Sne» er en hyllest til vinteren og en påminnelse om de små, men betydningsfulle øyeblikkene naturen gir oss.

Språk

norsk
Sne

Der er ingenting i Verden så stille som Sne

Når den sagte gennem Luften daler

Dæmper dine skridt

Tysser, tysser blidt

På de Stemmer, som for højlydt taler


Der er ingenting i Verden af en Renhed som Sne

Svanedun fra Himlens hvide Vinger

På din Hånd et Fnug

Er som Tåredug

Hvide Tanker tyst i Dans sig svinger


Der er ingenting i Vеrden, der kan mildne som Snе

Tys, du lytter, til det Tavse klinger

O, så fin en Klang

Sølverklokkesang

Inderst inde i Dit Hjerte ringer