
«Sne» er en stemningsfull sang av den norske komponisten Sigurd Lie, kjent for sine mange kunstsanger og sitt bidrag til norsk musikkarv. «Sne» er en del av denne rikholdige tradisjonen, og med sin vakre melodi og beskrivende tekst, fanger den essensen av vinterlandskapet og den rolige, nesten meditative atmosfæren som snøfall kan bringe.
Teksten i «Sne» skildrer snøens stille skjønnhet og den forvandlende effekten den har på landskapet. Sangen maler bilder av et dekket, hvitt landskap, roen som følger med snøens fall, og den dype stillheten som omfavner alt. «Sne» formidler en følelse av fred og renhet, og inviterer lytteren til å reflektere over naturens stille kraft og skjønnhet.
«Sne» har blitt fremført av mange norske sangere og er fortsatt en del av repertoaret for kunstsanger i Norge. Den er særlig populær i vintermånedene, når landskapet ofte er dekket av snø, og den kan fremkalle følelser av nostalgi og ro hos de som lytter. Sigurd Lies «Sne» er en hyllest til vinteren og en påminnelse om de små, men betydningsfulle øyeblikkene naturen gir oss.
Språk
Sne
Der er ingenting i Verden så stille som Sne
Når den sagte gennem Luften daler
Dæmper dine skridt
Tysser, tysser blidt
På de Stemmer, som for højlydt taler
Der er ingenting i Verden af en Renhed som Sne
Svanedun fra Himlens hvide Vinger
På din Hånd et Fnug
Er som Tåredug
Hvide Tanker tyst i Dans sig svinger
Der er ingenting i Vеrden, der kan mildne som Snе
Tys, du lytter, til det Tavse klinger
O, så fin en Klang
Sølverklokkesang
Inderst inde i Dit Hjerte ringer