The Sound of Silence

Pop

The Sound of Silence

«The Sound of Silence» er en av de mest ikoniske sangene skrevet av Paul Simon, utgjort halvdelen av duoen Simon & Garfunkel. Sangen ble først utgitt i 1964 og oppnådde massiv suksess da den ble gjenutgitt i elektrisk versjon i 1965. «The Sound of Silence» er kjent for sin melankolske melodi og poetiske tekst, og har blitt tolket som en kommentar til fremmedgjøring og isolasjon i det moderne samfunnet.

Teksten i «The Sound of Silence» snakker om mørket og stillheten som omslutter en person som føler seg isolert og misforstått av verden rundt seg. ‘Hello darkness, my old friend,’ begynner sangen, og setter tonen for en meditativ reise gjennom en verden av stillhet og selvrefleksjon. Sangen fortsetter med å utforske temaer om kommunikasjon og menneskelig dissonans, og den kraftige refrenget ‘And the people bowed and prayed to the neon god they made’ resonnerer som en kritikk av overfladiskhet og manglende autentisk forbindelse.

Gjennom årene har «The Sound of Silence» blitt tolket og spilt inn av mange artister, og dens budskap og melodi har fortsatt å berøre og inspirere lyttere over hele verden. Sangen har blitt stående som en av de mest minneverdige og betydningsfulle verkene i moderne musikk, og dens popularitet viser ingen tegn til å avta. «The Sound of Silence» er en påminnelse om kraften i musikk til å uttrykke komplekse følelser og tanker, og den fortsetter å være en sang som folk vender tilbake til for trøst, inspirasjon og forståelse.

Språk

engelsk
The Sound of Silence

Hello darkness, my old friend

I've come to talk with you again

Because a vision softly creeping

Left its seeds while I was sleeping

And the vision that was planted in my brain

Still remains

Within the sound of silence


In restless dreams I walked alone

Narrow streets of cobblestone

'Neath the halo of a street lamp

I turned my collar to the cold and damp

When my eyes were stabbed by the flash of a neon light

That split the night

And touched the sound of silence


And in the naked light I saw

Ten thousand people, maybe more

People talking without speaking

People hearing without listening

People writing songs that voices never share

No one dared

Disturb the sound of silence


‘Fools’ said I, ‘You do not know

Silence like a cancer grows

Hear my words that I might teach you

Take my arms that I might reach you’

But my words like silent raindrops fell

And echoed in the wells of silence


And the people bowed and prayed

To the neon god they made

And the sign flashed out its warning

In the words that it was forming


And the sign said, ‘The words of the prophets

Are written on the subway walls

And tenement halls

And whispered in the sounds of silence’