«We‘ll Meet Again» er en berømt britisk sang som ble gjort ikonisk av sangerinnen Vera Lynn under andre verdenskrig. Sangen, skrevet av Ross Parker og Hughie Charles, uttrykker håp og optimisme i møte med adskillelse og usikkerhet. Den ble raskt en hymne for soldater og deres familier, og symboliserte håpet om gjenforening etter krigens slutt. Med sin oppmuntrende melodi og positive budskap, ga «We‘ll Meet Again» trøst og styrke til mange gjennom vanskelige tider.

Teksten i «We‘ll Meet Again» handler om løftet om å møtes igjen en dag, til tross for nåværende adskillelse. ‘Keep smiling through, just like you always do, ‘till the blue skies drive the dark clouds far away’ synger Vera Lynn, oppfordrer lytterne til å bevare håpet og se fremover mot en lysere fremtid. Sangen fanger en blanding av melankoli og håp, og reflekterer følelsene til et folk som står sammen i en vanskelig tid.

Gjennom årene har «We‘ll Meet Again» blitt stående som et varig symbol på utholdenhet og håp. Vera Lynns versjon av sangen er særlig minneverdig for sin emosjonelle dybde og hennes varme stemme. Sangen har blitt tolket av mange artister og brukt i forskjellige sammenhenger, men den beholder sin plass i hjertet av mange som en påminnelse om å holde fast ved håpet og troen på gjenforening, selv i de mørkeste tider.